Kjennetegn

Prestekrage har en blomster per stengel og hele, tanna blad

20–70 cm. Stengel vanligvis uten sidegreiner og med tanna, hele blad. Kun en blomst, hvit med gult i midten.

Kan forveksles med balderbrå, men den har trådsmale, oppflika blad.

Blomstrings­tid

Juni–august.

Voksested

Prestekragen kom trolig til Midt-Norge da det ble vanlig å kjøpe grasfrø fra slutten av 1800-tallet. Den er først og fremst en engplante, men vokser i ulike typer kulturmark: i slåtte- og beitemark,veikanter, skogkanter og i (beita) skog. Finnes mest på ugjødsla mark, men kan også forekomme der det er noe gjødsla. Går tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått og ingen gjødsling, men også ved beiting.

Utbredelse i Midt-Norge

Vanlig i hele regionen, også i fjellet.

Dialektnavn

Prestgull (Rennebu, Singsås), prestegras (Norddal), prest (Haram, Surnadal), herr’mannstopp (Selbu).

Tradisjonell bruk

Spådomsleker hos barn. I Trøndelag er ”Gift – ugift” vanligst, men også ”Bli – itj” (Steinkjer). Spådomslek som viste hvem man skulle bli gift med: ”Ungkar – klokkar – spellmann” (Meldal), ”Prest – prost – gammelost” (Gjemnes), ”Snikkar – drikkar – feiar – fant, av og til med prestprost foran (MR, NT, ST), ”Adel – badel – bonde – borgar – snikkar – drikkar – feiar – fant (Ørsta, Dalsfjord). Om hva slags hus jentene skulle få: ”Palass – slott – hus – kjeller” (Surnadal), ”Trehus – steinhus – murhus – villa – barakke – slott" (Ørsta). Blomsten gjorde også nytten som lekemat: gomme (Selbu).

Forvekslingsarter

Referanser

Auestad, I., Austad, I., Hansen, S., Natlandsmyr, B. & Slinde, E.N. 2005. Vakre vegkantar i vest. Selja Forlag, 152s.

Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Skjøtsel av verdifulle strandenger i Nord-Trøndelag. Rapport fra forprosjektfasen. Grønn kunnskap 8(9) 2004, 34s.

Ekstam, U. & Forshed, N. 1997. Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagmarker. Naturvårdsverket, Värnamo, 135s.

Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2001. På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia 59 (1) 2001, s. 22-29.

Høeg, O.A. 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925 – 1973. Universitetsforlaget, 751s.

Jordal, J.B., Holtan, D., Gaarder, G. & Grimstad, K.J. 2006. Status for solblom Arnica montana i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Blyttia 64: 213-230.

Jordal, J.B. 2008. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge. Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus. Direktoratet for naturforvaltning. Utredning 2008-1, 126s.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora 7. Utgåva ved R. Elven (red.). Det Norske Samlaget, 1230s.

Moen, A. 2000. Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Tågdalen naturreservat i Surnadal. Rapport botanisk serie 2000-7, 45s.

Moen, A. Norderhaug, A. & Skogen, A. 1993. Håndbok for feltregistrering – viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Midt-Norge. Del 2. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. NINA, 48s.

Moen, A., Lyngstad, A., Nilsen, L.S. & Øien, D.-I. 2006. Kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Midt-Norge. Rapport botanisk serie 2006-3, NTNU, Vitenskapsmuseet, 98s.

Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 1992. Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag, 695s.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, 252s.

Nordhagen, R. 1967a. Norske fjellplantenavn. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 74-88.

Nordhagen, R. 1967b. Fjellplanter og overtro. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 89-101.

Skogen, A. 1965. Flora og vegetasjon i Ørland Herred, Sør-Trøndelag.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1965: 13-124.

Skogen, A. 1972. Karplanteflora og vegetasjon i Folldalen, Trollheimen, Møre og Romsdal.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1967:7-64.

Snarveier