Kjennetegn

10–50 cm. Smale stengelblad og små hjerteforma/runde blad ved bakken. Stengelen har hvit melkesaft. En eller noen få langskafta klokkeforma blå blomster, som en sjelden gang også kan være hvite.

Kan forveksles med: fagerklokke, men den er større.

Blomstrings­tid

Juli–september.

Voksested

Vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, berg og lysåpen (beita) skog. Går sterkt tilbake hvis det gjødsles og 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen gjødsling.

Utbredelse i Midt-Norge

Hele regionen.

Dialektnavn

Blå’klokk, blå’bjell, blå’bjøll (Nordmøre og Trøndelag), blåbølle (Selbu), blåfinger (Herøy MR), blåbjill (Øksendal, Stjørna, Stoksund, Kvam NT), slåttklokke (Selbu), slåttbjøller (Singsås), blåkåpe (Brekken).

Tradisjonell bruk

En vanlig ferdighetslek blant barn i hele landet var å forsøke å vrenge blomsten uten at den gikk i stykker. Om det lyktes skulle ett eller oftere tre ønsker bli oppfylt. ”Kan du range blåbjølla, er du giftan” (Mosvik). ”Kan en rangvende en blåbjøll, så får en det en vil” (Meldal). Barn spiste dessuten blomsten (Surnadal MR). ”Når blåklokken blomstret var det rett tid for slåtten” (flere steder både i NT og ST).

Forvekslingsarter

Referanser

Auestad, I., Austad, I., Hansen, S., Natlandsmyr, B. & Slinde, E.N. 2005. Vakre vegkantar i vest. Selja Forlag, 152s.

Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Skjøtsel av verdifulle strandenger i Nord-Trøndelag. Rapport fra forprosjektfasen. Grønn kunnskap 8(9) 2004, 34s.

Ekstam, U. & Forshed, N. 1997. Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängs- och hagmarker. Naturvårdsverket, Värnamo, 135s.

Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2001. På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia 59 (1) 2001, s. 22-29.

Høeg, O.A. 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925 – 1973. Universitetsforlaget, 751s.

Jordal, J.B., Holtan, D., Gaarder, G. & Grimstad, K.J. 2006. Status for solblom Arnica montana i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Blyttia 64: 213-230.

Jordal, J.B. 2008. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge. Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus. Direktoratet for naturforvaltning. Utredning 2008-1, 126s.

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora 7. Utgåva ved R. Elven (red.). Det Norske Samlaget, 1230s.

Moen, A. 2000. Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Tågdalen naturreservat i Surnadal. Rapport botanisk serie 2000-7, 45s.

Moen, A. Norderhaug, A. & Skogen, A. 1993. Håndbok for feltregistrering – viktige vegetasjonstyper i kulturlandskapet, Midt-Norge. Del 2. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. NINA, 48s.

Moen, A., Lyngstad, A., Nilsen, L.S. & Øien, D.-I. 2006. Kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Midt-Norge. Rapport botanisk serie 2006-3, NTNU, Vitenskapsmuseet, 98s.

Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S. 1992. Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag, 695s.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, 252s.

Nordhagen, R. 1967a. Norske fjellplantenavn. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 74-88.

Nordhagen, R. 1967b. Fjellplanter og overtro. Den Norske Turistforening Årbok 1967, s. 89-101.

Skogen, A. 1965. Flora og vegetasjon i Ørland Herred, Sør-Trøndelag.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1965: 13-124.

Skogen, A. 1972. Karplanteflora og vegetasjon i Folldalen, Trollheimen, Møre og Romsdal.- K. norske Vitensk. Selsk. Mus. Årb. 1967:7-64.

Snarveier