Nordens minste libelle, og den vanligste av høstlibellene. En liten svart- og gulmønstret art som flyr langs de fleste vann om høsten.

Størrelse

Kroppslengde 28–43 mm, vingespenn 43–52 mm.

Gammel hann av Sympetrum danae. Hannen blir nesten svart med alderen, men de karakteristiske tegningene på brystet forblir synlige.

Kjennetegn

Hunn av Sympetrum danae. Arten kan kjennes på fargetegningene på siden av brystet, som består av to gule diagonalbånd med tre gule flekker imellom.

Ung hann av Sympetrum danae. Unge hanner har samme lyse fargetegninger som hunnen.

Den minste norske libellen. Unge individer er gulbrune med svarte tegninger. Skuldrene er gulbrune med en svart trekanttegning på midten. Siden av brystet er svart med to gule diagonalbånd som omslutter tre gule flekker. Bakkroppen har gule ryggtegninger og to heltrukne svarte bånd langs siden. Hannen har tydelig kølleformet bakkropp. Begge kjønn mørkner med alderen, og hannen blir ofte nesten helt svart. Beina er helsvarte. Vingene er klare eller svakt gule ved basis.

Forvekslingsarter

Kan skilles fra de øvrige Sympetrum-artene på brystets sidetegninger som består av to gule diagonalbånd med tre gule flekker imellom. Brysttegningene mørkner med alderen men kan som regel skimtes selv hos svært mørke individer. Kan skilles fra alle Sympetrum-artene unntatt sanguineum på at beina er helsvarte (i.e. uten lys lengdestripe). Kroppen kan være brunoransje men er aldri direkte rødlig, ulikt de andre Sympetrum-artene hvor særlig hannene blir røde med alderen.

Totalutbredelse

Arten har en nordøstlig utbredelse i Europa. Mangler i Middelhavsområdet. Øst gjennom Asia til Japan. Finnes og i Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Vår desidert vanligste høstlibelle. Utbredt i mesteparten av landet nord til og med Nordland.

Levested og økologi

Finnes ved de fleste vann, men foretrekker små, næringsfattige, sure vann med vegetasjonsrike kanter. Nymfen blir 14–16 mm. Utviklingen tar ett år.

Flyvetid

Slutten av juni til midten av oktober, med tyngdepunkt i august.