Vingespenn

61-76 mm.

Kjennetegn

Vingeoversiden er dyp fløyelsbrun. Begge vingepar har et bredt gult kantbånd, og innenfor dette en rad skinnende blå pletter mot svart bakgrunn. Framvingens framkant har ytterligere to gule flekker. De gule tegningene blekner til nesten hvitt etter overvintringen. Undersiden er mørkebrun med fine svarte streker, og de gule oversidetegningene går igjen som blekt gulhvite på undersiden. Arten kan ikke forveksles med andre arter.

Totalutbredelse

Europa og mot øst til Japan. Nord- og Mellom-Amerika.

Utbredelse i Norge

Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge opptrer den sporadisk, og der er mulig at funnene her skyldes immigrasjon. Hyppigheten svinger fra år til år. I perioder med dårlige somre har arten vært svært fåtallig.

Unge stadier

Larven lever på bjørk (Betula) eller andre løvtrær som seljearter (Salix), alm eller osp. Larvene lever selskapelig i et stort spinn. De er svarte med lange svarte piggete torner, og på ryggsiden av ledd 3-10 har de røde, ovale flekker som hver er delt av en smal svart rygglinje. Larven blir 50 mm lang, og før forpupningen kryper den langt vekk fra spinnet.

Flyvetid

August - september og april - mai. Overvintrer som imago (voksen).

Økologi

I åpen skog og skogkanter med bjørk. Sommerfuglen besøker ikke blomster, men oppsøker gjerne sårede trær for å suge sevje. På sensommeren besøker den frukthager for å suge væske fra råtten nedfallsfrukt.