Vingespenn

55-68 mm.

Kjennetegn

Vingene er hvite med svarte ribber. Framvingen har to svarte flekker langs framkanten, mens ytre del av vingen er grålig gjennomsiktig. Bakvingen har mørk bestøvning langs bakkanten og ved roten. Kroppen er mørk med gråhvit behåring. Hunnen har kraftig mørk pudring og mer gjennomsiktige vinger enn hannen. Arten kan i flukt forveksles med hagtornsommerfugl, men denne mangler de to svarte flekkene på framvingen.

Totalutbredelse

I fjellområdene fra Pyrenéene og det sørlige Frankrike gjennom Mellom-Europa til det sørlige Fennoskandia. Videre østover gjennom Iran, Kaukasus og Sentral-Asia til Vest-Kina. I Norden utenom Norge finnes mnemosynesommerfuglen noen få steder langs sør- og østkysten av Sverige, i Sør-Finland og på Åland. Arten har forsvunnet fra Danmark og har gått kraftig tilbake i Sverige, Finland og Europa forøvrig.

Utbredelse i Norge

Kjent fra kommunene Norddal, Sunndal, Nesset og Stranda i Møre og Romsdal, og fra Luster og Aurland i Sogn og Fjordane. I Sunndalen går arten så vidt over grensa til Sør-Trøndelag (Oppdal). Dette er den eneste dagsommerfuglen med rent vestlig utbredelse i Norge. Arten ble midlertidig fredet i 1989 med bakgrunn i den generelle nedgangen i Europa, og ble permanent fredet i 2001.

Unge stadier

Eggene legges tilfeldig i terrenget eller slippes i flukten, og arten overvintrer som ferdig utviklet larve inne i eggeskallet. Larven klekker i april, samtidig med at næringsplanten lerkespore får sine første blader, og må i begynnelsen forflytte seg hyppig for å finne nok mat. Lerkespora visner helt ned etter bare noen uker, og larvene må utvikle seg svært raskt for å rekke å fullføre utviklingen før mattilgangen tar slutt. Allerede etter tre uker er den fullvoksne larven klar til å forpuppe seg. Den er da ca. fire cm. lang og fløyelssvart med en serie oransje flekker langs hver kroppsside. Forpuppingen skjer i en solid kokong festet i vegetasjonen litt over bakkenivå. Puppestadiet varer i ca. fire uker.

Flyvetid

Ultimo mai - medio august.

Økologi

I Norge flyr mnemosynesommerfuglen primært i bratte, sørvendte rasmarker fra havnivå opp til 700 m.o.h. Sommerfuglen foretrekker åpne, frodige bakker, og en viss grad av skjøtsel i form av hogst og beiting er sannsynligvis positivt for arten. Den kan også etablere seg i omkringliggende kulturlandskap med beitemarker og slåttenger, og dette er artens primære biotop i nabolandene våre. De fleste norske populasjonene flyr i en kort periode fra slutten av mai til midten av juni, selv om flygetiden kan forskyves inn i juli i dårlige somre. I Veitastrond i Luster er flygetiden fra slutten av juli til august, noe som kan ha å gjøre med lokalitetens kjølige beliggenhet oppunder Jostedalsbreen. Den voksne sommerfuglen tar hovedsakelig næring fra skogstorkenebb. Etter paringen får hunnen en såkalt sphragis, en pergamentaktig paringslomme på undersiden av bakkroppen som hindrer henne i å pare seg med nye hanner.

Bestandsstatus og trusler

Mnemosynesommerfuglen ble første gang funnet i Norge i Tafjorden i Møre og Romsdal i 1937, og kort tid senere i Sunndalen noen mil lenger nord. Inntil nylig var dette de eneste kjente lokalitetene i Norge. I kjølvannet av fredningen i 1989 har arten blitt funnet på en rekke nye lokaliteter på Vestlandet, og den er nå kjent fra tre geografisk adskilte områder i Møre og Romsdal og to områder i Sogn og Fjordane. Det er lite sannsynlig at arten har ekspandert i senere år, og de nye funnene må først og fremst tilskrives økt oppmerksomhet rundt arten. Det er vanskelig å si noe om den norske bestandsutviklingen over tid, men populasjonsestimater fra Sunndalen indikerer at den totale norske bestanden teller mindre enn 10 000 dyr i et godt år, og arten har betydelige årlige svingninger i bestandsstørrelse.