Nymfevingene er den største av dagsommerfuglfamiliene. Familien omfatter noen av våre mest kjente dagsommerfugler, som neslesommerfugl Aglais urticae, dagpåfugløye Aglais io og admiral Vanessa atalanta. Karakteristisk for familien er at det fremste beinparet er redusert og ikke brukes til gange. En stor andel av de norske artene tilhører underfamiliene perlemorvinger og ringvinger, to grupper som er spesielt godt representert i fjellet og i de nordlige landsdelene.

Nymfevingene utgjør omtrent en tredel av alle dagsommerfuglartene. I likhet med andre dagsommerfugler har nymfevingene antenner som er fortykket i enden (klubbeformede). Nymfevingene skiller seg fra øvrige sommerfugler ved at det fremste beinparet ikke brukes til gange. Hos hannene er dette beinparet forkortet og omdannet til et børstelignende organ som brukes til rengjøring av antennene. Puppene er såkalte «styrtpupper» som henger fritt ned og er festet ved hjelp av kroker (cremaster) i bakenden av puppen. De er aldri festet med magebelte. I noen tilfeller ligger puppene på bakken i et lett spinn.

Nymfevingene er delt opp i flere underfamilier. Noen av disse ble tidligere oppfattet som egne familier. Perlemorvingene (underfamilie Heliconiinae) har gyllenbrune vinger med et lett gjenkjennelig mønster av mørke flekker og bånd. Vingeundersiden har ofte sølvfargede flekker (perlemor). Ringvingene (underfamilie Satyrinae) er lett kjennelige på vingenes øyeflekker, og på at en eller flere av framvingens ribber er oppsvulmet ved basis. De fleste artene er brune. Larvene lever på enfrøbladete planter, vanligvis gress, og har en todelt hale. I underfamilien Nymphalinae finner man mange av våre mest kjente arter som dagpåfugløye, neslesommerfugl og sørgekåpe. Rutevingene (slektene Euphydryas og Melitaea) er en vel avgrenset gruppe som overfladisk kan minne om perlemorvingene. Vingeoversiden har et karakteristisk mørkt nettmønster.

Familien omfatter over 6000 arter og er den største av dagsommerfuglfamiliene. I Nord-Europa er det påvist 69 arter, i Norge 49. Flere av de norske artene er hjemhørende i fjellet eller i nordlige strøk.